Vakre hestehov

Noe av det vakreste som finnes er hestehov. Disse plukket jeg i dag. Man blir aldri lei disse små miraklene, små gule bomber som kjemper seg gjennom dødt lauv, grus og andre fargeløse rester etter vinteren. De er bare herlige.

Noe er på gang

Det er noe på gang i hagen, ingen tvil om det. En liten vandring mellom snøbygene sist helg avslørte følgende:

Det spirer i krukkene.

Tulipanene vil opp og fram.

Påskeliljene ligger godt an.

Primlene har klart den kalde vinteren. Masse blomsterknopper, så her skal det bli vakker framover.

Det skal nok bli rabarbrapai også i år.

Blomsterknoppene på epletreet springer snart ut. Litt mer varme nå, så er de her.

Klassikeren stemorsblomst

Jeg kan bli litt lei stemorsblomster fordi de brukes så mye og er overalt. Men det er urettferdig av meg, for det er jo en utrolig vakker blomst! I år har jeg satt ned stemorsblomst i krukker på portstoplene, og jeg håper de vil like seg godt der, nikke og smile til alle som kommer på besøk og de som spaserer forbi. Og ikke minst glede oss når vi går til og fra.

Enn så lenge er det ikke så mye blomster, men når det blir varmere blir det nok anderledes. De tåler jo frost, men siden det har vært ned i -5 de siste nettene i Bergen, har jeg hver kveld tatt pottene inn, og så har de fått slippe ut igjen neste morgen. Ingen grunn til å ta noen sjanser...

Det beste med disse blomstene er at de er så  fargerike mot den vinterbrune bøkehekken vår, så de to krukkene blir flotte fargeklatter og gledesspredere i tiden fram til hekken blir grønn.

Blomsterdusj

Lørdag var det så kaldt og surt ute at det var ikke mye å gjøre ute i hagen. Det var bedre å holde seg inne og heller gi inneplantene litt omsorg. De ble alle puttet i badekaret og fikk seg en god dusj. Jeg kunne høre hvordan plantene lo og klukket av glede da vinter- og vårstøvet ble skylt av bladverket deres.

De fikk stå der og tørke seg mens jeg vasket alle pottene med grønnsåpe. Tilbake i vinduskarmen fikk de seg nye gjødselpinner også. Inneplantene trenger jo masse deilig næring i tiden som kommer. Jeg føler alltid at jeg jukser litt når jeg bruker disse pinnene, men det er veldig lettvint og greit - særlig nå når de blir mest fokus på uteplantene framover.

Den åpne graven

Nå er Den åpne graven lest ferdig, en klassisk Agatha Christie-krim. Morsomt å gå tilbake til de gode, gamle forfatterne av og til, og jammen bekrefter de sin gyldighet som klassikere. Dette er en av Agatha Christies bøker jeg ikke har lest før og heller ikke sett filmatisert. En gøy bok på 190 sider, så det gikk fort å lese. Mange folk å holde styr på, men når man ungår fragmentert lesning holder man oversikten. Veldig sjarmerende med en Hastings som blir svært forelsket i denne boken, men som på den måten også skaper trøbbel for flere enn Poirot.

Kantsteinmysteriet er løst!

Langs hagegangen bak huset er det en fin mur av naturstein som markerer overgangen til et blomsterbed. Vi har stusset litt på muren, for det er akkurat som om den mangler den øverste rekken med stein, men vi har ikke kommet lengre med saken enn å undre oss.

Ved trappa har det stått en gammel blomsterkasse i tre. Det har ikke vært noe skikk på det som vokste oppi der, men det har vært så mange prosjekt å gripe tak i ellers i hage og hus, så først forrige helg tømte jeg kassen for gammel jord.

Etterhvert som jeg graver meg nedover i  den en meter dype kassa, støter jeg etterhvert på stein. Det er jo helt naturlig, drenering skal det jo være. Men etterhvert drar jeg opp den ene store steinen etter den andre. Virkelig store steiner. Og hva ser vi når vi tar en nærmere kikk? Det er jo de forsvunnede kantsteinen! De passer perfekt til muren rett ved siden av, så her har jo mysteriet løst seg, og vi slipper å lete etter nye stein som skal passe. Da den forrige eieren skulle gjøre i stand blomsterkassen sin, tok de rett og slett en kjapp løsning, og fylte med de steinene som lå nærmest. Kanskje litt vel råflotte steiner å bruke til drenering?

Masse kantstein...

... enda mer kantstein. Blomsterkassa var blytung!

Kassa er morken og fæl, så den skal kjøres på dynga. Planen er å kjøpe en ny og fin krukke, frostsikker sådan, og så sette ned en klatrebuske som kan pynte opp inngangspartiet vårt. Jeg har veldig lyst på en klematis, men denne veggen vender nordover, så jeg lurer på om det blir litt for mye skygge. Men det finnes jo så mange klematis, så det kan hende jeg finner en som tåler såpass mye skygge. Gi meg gjerne tips!

Gjødsling!

I natt skal det regne masse her i Bergen, så nå har jeg vært ute og gjødslet plenen. Den trenger det! For en stund siden kalket vi, håper gjødsel gjør susen nå. Vi har nemlig mye mose. Alt for mye mose...

Roser, noe for meg?

Mandag var jeg på foredrag hos Hageselskapet, avdeling Åsane. Tema var planting og stell av roser. Foredrag ble holdt av Atle Fjæreide, en byggmester fra Sotra med stor lidenskap for hage og blomster. Vi fikk se bilder av mang flotte roser. Med på kjøpet fulgte gode tips om hvorvidt rosene var sunne, duftet godt eller tålte regn. Det siste er jo viktig for oss her i Bergen...

Selv kan jeg bare skilte med fem roser,  og jeg er veldig spent på å se hva det blir til med dem i år. De er blitt dårlig stelt gjennom mange år før vi overtok her, men de to siste årene er de knapt gjødslet og beskjært. I år har jeg gått tilverks med rikelig med begge deler... Her kan dere se noen av rosene og blomstringen fra i fjor.

En fin gul, en...

... og en nydelig rosa, en...

...og til slutt en vakker og rød klatrerose.

Prikling er gøy!

Kosmosspirer, klar til nedsetting

Nå har jeg priklet kosmosspirene mine! Dessverre var de nok blitt litt lange, men det gikk bra likevel. Pakket godt på med jord, så de er alle dekket opp til spirebladene. Nå blir det spennende å se hva som skjer videre... Håper virkelig det går bra.

Fire spirer i en potte

Satte fire spirer i hver potte, og i et par store potter gikk det fem. Håper det ikke ble for tett. 19 potter fikk jeg totalt, og det er nok mer enn jeg trenger selv. Satser på å bytte litt med naboer, venner eller familie. Det er alltid kjekt. Nå står alle pottene i soveromsvinduet vårt. Der er det bra med dagslys, men ikke direkte sol. Og så er det ikke så varmt der, og det tror jeg er bra.

19 potter. Håper det blir noe av dem...

Så et spørsmål til dere som er drevne i hagen: bør jeg knipe av toppskuddene på kosmos når det begynner å buske seg til?

Surjordsbed

Vi har mange flotte rododendron i hagen vår, og de er plantet i en flott rekke langs hagegangen. En eller annen gang før vi overtok huset er det dessverre to busker som har dødd,  og forrige eier sagde dem derfor ned. Stubbene har stått igjen, og jeg har tenkt at der må vi jo heller anlegge et flott bed.

    Graving med arkeologisk presisjon.

Så i dag skred vi til verket. Min kjære mann er arkeolog, og gjett om hans erfaring med flateavdekning og utgravning kom godt med i dag når vi skulle ha vekk de to rotklumpene uten å gjøre for mye skade på bøkehekken og de andre buskene rundt. De skulle være i live også etter at vi var ferdige. Dette er han proff på, så det hele har gått veldig fint. Dessverre fant han ingen skatter under utgravningen vår, bare knust takstein og glasskår.

    In action

Nå er rotklumpene tatt opp, og neste helg skal vi fylle på med rododendronjord, og så må jeg for alvor finne ut hva jeg skal plante. Jeg vil ha litt av hvert der slik at vi har planter som avløser hverandre med blomstring og kan glede oss fra tidlig vår til sen høst. Bedet er ikke så stort, ca 0,5 x 2,5 meter, og det må jo passe fint sammen i fargene. Påske- pg eller pinseliljer er selvsagt, kanskje også ruteliljer og valmuesøster. Hortensia er flott, men blir kanskje litt for likt rododendron? Anemoner kan nok være flott som en litt høy plante i bakgrunnen. Har du tips? Jeg tar gjerne i mot :-)

  

    Rotklumpbeistet. Helt dødt, dessverre.

Varmen er her!

Nå er varmen kommet til Bergen! I solveggen har det nok vært opp i 20 varmegrader i dag, men det var frost i natt, så det er unektelig et kaldt drag i lufta med en gang man beveger seg vekk fra lune kroker eller inni skygge. Men varmen gir et løfta om at våren er her og at sommeren står for tur etterpå. Et løfte, ikke et håp.

I dag har jeg puslet litt i hagen etter en grundig husvask inne. Solen er ubarmhjertig mot støv og andre uhumskheter nå, og jeg orker ikke å se på støvlaget. Da klarer jeg ikke nyte sola... Men da huset var rent, bar det rett til nærmeste Bo Grønt senter. Ny blomsterkasse til trappen, litt mer narcisser og noen stemorsblomster ble det denne gangen. Skal ligge rundt null om natten hele uken som kommer, så ingen grunn til å sjanse med planter som ikke tåler frost enda. Satte også noen krukker som i fjor høst ble fyllt med overskuddet av blomsterløk i en god solvegg. Blir spennende å se hvordan de blir. Løknedsettingen kan i beste fall karakteriseres som kreativ siden dette var restene av flere hundre løk og jeg mistet litt oversikten over hva alt var...

Og et nytt høydepunkt å vente på nå: det er likefør epletreet og kirsebærtreet bryter ut blomstring... Knoppene er store og bristeferdige, så nå er det vel nattetemperaturen som avgjør hvor lang tid det vil ta.

God lørdagskveld, alle sammen!

Varme i luften

Denne helgen skal det bli 17 varmegrader i Bergen! Da tenker jeg det blir fart på sakene i hagen. Forhåpentligvis også i sådden i vinduskarmen. Jeg synes det går sakte, men jeg er kanskje bare utålmodig? Kosmos-frøene har spirt for lenge siden, to riddersporer har dukket fram, men asters og klokkeranke lar vente på seg. Sukk. Utålmodige meg vil ha store og flott blomster med en gang... Men nå skal jeg konsentrere meg og glede meg over de små stegene underveis.

Den første hestehoven!

Hestehov og vårpengeurt er to sikre vårtegn, og på vei til og fra jobb går jeg alltid og speider på noen faste plasser der jeg vet de dukker opp tidlig. Og i dag fikk jeg belønning for speidingen min. Den første hestehoven lyste mot meg selv om den hadde gjemt seg godt i en liten hule av gamle blader og gress. Veldig ensom var den også, men allerede i morgen er jeg sikker på at den har fått følge av flere. Hestehov er nydelige, kanskje rett og slett fordi de er så små, litt pjuskete, men likevel intense og sta. Og mest av alt er de et svært sikkert tegn på at våren er her.

Det spirer i hagen!

Det er ingen tvil: våren er her for fullt, og jeg ser utålmodig på de tapre spirene som dukker opp i hagen. Skulle ønske det gikk litt fortere, samtidig så er det jo så deilig å følge vekstprosessen litt rolig.  Vi må lære oss at ikke alt trenger å gå fort...

Mine nydelige påskeliljer... De er nok veldig gamle. Blodbøken de står inntil er fra 1934, og løkene står godt nede og mellom røttene. Der står de godt!

Her spirer mine nye tulipaner jeg satte ned i fjor. Løkene er bestil fra Nederland. Tulipanene tar det litt med ro, og gir nok full og frodig uttelling først på andre eller tredje året, men de blir nok flotte også i år. Dette er en blanding av fire ulike sorter i tre rosa til lilla nyanser, og så en hvit for å få kontrast. Lurer litt på om jeg har satt løkene litt langt fra hverandre, men det vil vise seg.

Og her er de gamle krokusene og tulipanene som også fulgte huset. I fjor grov jeg alt opp for løkene sto så uryddig og rart. Særlig tulipanene var pussig plassert og kom mest inntil og inni rosene de deler bed med. Nå har jeg gruppert dem mer for seg selv og spirene ser sunnere og spenstigere ut enn i fjor. I desember satte jeg alle løkene ned igjen i blomsterbedet. Tror jeg har bommet litt siden tulipanene kommer opp før kroksuen har blomstret. Krokusen burde stått mye tettere, tror jeg, og kanskje også litt lengre ned i jorden. Men da måtte jo tulipanene vært enda lengre nede. Egentlig vil jeg spa opp hele bedet, sette nye roser og plante lavendel eller marikåpe sammen med rosene, og heller flytte løkene et annet sted.

Men så lenge jeg har det gøy og koser meg, får jeg bare si at jeg lærer fra år til år, og at det blir stadig bedre :-)

Lykkedag i hagen

Mens vi venter på tulipanene ute, koser vi oss med avskårne buketter inne.

I dag har jeg hatt en super dag i hagen. Etter å ha vært på fjellet i snø, var det skjønt å komme hjem og finne fram hagesaks, gjødsel og andre hjelpemidler for å ta en god økt i hagen. I dag er det beskjært og gjødslet roser. Jeg er litt usikker på de rosene, for de "fulgte huset" da vi flyttet inn her, og bærer preg av dårlig stell gjennom flere år. Det er også mye som har frosset på dem fra år til år, så det er ikke mange stilkene det er liv i nå. Men nå har jeg skjært alle buskene ned til 12 cm over bakken, gjødslet godt, og så får vi se hva som skjer. Blir det ikke skikk på dem i år, flytter jeg dem et annet sted, og så planter vi heller nye roser neste år. Egentlig er det vel det jeg har mest lyst til, for jeg er ikke helt fornøyd med fargekombinasjonene slik de står nå.

Vi har også beskjært epletreet, og jeg sier bare skrekk og gru: dette er vanskelig og jeg aner ikke helt om jeg gjør det riktig. Er det nå jeg bør gjøre det, for eksempel? Dette treet er også vanstelt over flere år, og er dårlig beskjært. Jeg tørr ikke ta så mye av det i frykt for at jeg skremmer treet, men jeg har tatt alt som vokser innover og mye av det som vokser rett opp. Men det er mye igjen, og jeg skulle fryktelig gjerne hatt hjelp av noen som kan dette.

Rohodendron og asalea er gjødslet, og når de har gjort unna blomstringen i år, må de dessverre skjæres en del tilbake. Vi har noen flotte busker som vokser langs hagestien opp til huset, men nå er de blitt så store at det er vanskelig å komme forbi. Da må vi nok fram med saksen, selv om de burde fått vokse fritt.

Jeg har plantet ut flere primler i et bed utenfor kjøkkenvinduet, og vi har satt opp flere foringsstasjoner til fuglene. Akkurat nå har vi mye spurv, kjøttmeis og blåmeis her, men spurven fortrenger litt de andre artene. Men siden også spurven er en truet fugleart, kjører vi på med mat til dem. Her er det nok til alle, og mest populært i øyeblikket er meiseboller. Derfor ble det tur til plantasjen i dag der vi kjøpte et nytt spann med boller.

Inne har kosmos-frøene spirt, og jeg har nå tynnet til tre-fire spirer i hver potte. Riddersporene har også spirt såvidt, og det er like før klokkerankene gjør det samme.

Flere frø ble kjøpt på Plantasjen i dag, og på nettet jeg har bestilt spirer på litt av hvert fra Hardanger og Zimtrade.

Ellers har det gått i smårydding og pusling. Nå skal jeg vaske potter, og så er det vel snart ny arbeidsuke.

Hils på Teddy!

Teddy er den flotte nabokatten vår, og han trives godt i hagen vår. Han er ordentlig grom, og det tar sjeldent mer enn et par minutt fra vi er kommet ut, til han er på plass og smyger seg rundt leggene våre. Når jeg ordner i bed og styrer på, pleier han å ligge ved siden av meg som en trofast hund og følge med på hva jeg holder på med. Han holder mus og rotter unna, og han elsker å sitte foran porten vår og sole seg. Eierskapet han føler for oss, er nok litt gjensidig, for vi er blitt veldig glad i ham. Men han er tross alt naboen sin, så han får ikke lov til å komme inn, og vi gir ham heller ikke mat.

Teddy har en kompis som heter Gartneren. Han er en liten røver, og har ikke fått navnet sitt uten grunn. Han hører også til hos naboen, og de har fortalt at han fikk navnet sitt fordi han elsker å grave opp igjen det de satte ned av planter og løk i hagen sin. Denne lysten lever han dessverre også ut litt hos oss, og har jeg hatt benmel i et bed, går han amok. Jeg har fundert på hva jeg kan dekke til bedene med mens de enda er i den sårbare fasen for å hindre ham i å gjøre ugang. Heldigvis er det ikke et stort problem, for Gartneren streifer mye lenger enn Teddy gjør, og dukker opp bare av og til. Men vi er aldri i tvil når han har vært på besøk, for å si det slik...

De to bildene er av Teddy. Fin og grom.

Morsom konkurranse

Ninni som har den flotte bloggen Hageliv og hagedesign kjører en morsom konkurranse fram til 10. april. Bli med, da vel :-)

Mens vi venter på sommeren

Jeg er jo en veldig fersk hageeier, og har mye å lære. Det skjønte jeg da jeg ga meg i kast med georginer i fjor. Noe av det vakreste jeg vet er nemlig georginer, og lykken var stor da jeg satte ned knoller i fjor sommer og det etterhvert startet å spire. Jeg ble belønnet med noen utrolig vakre blomster av sorten Georgine Rembrandt.

Kronbladene er virkelig nydelige, og blomstene er store og kraftige. Men jeg gjorde mange små feil i fjor. Jeg burde ikke ha satt knollene så tett - en klassisk tabbe, og jeg burde også ha fjernet sideskudd underveis. Vel, vel. Da visste jeg jo det til i år, tenkte jeg. Men det var en ting til jeg hadde å lære om georginer; nemlig hvordan man best overvintrer knollene. Jeg tok knollene opp og renset dem for jord, og så la jeg dem i en luftig kasse i garasjen. Vinteren i Bergen er vanligvis mild, så dermed skulle de ha overvintret frostfritt. Men vinteren vi hadde i år var langt fra normal. Massevis med snø og langvarig, streng kulde. Da jeg satte i gang med opprydning og klargjøring for sommeren oppdaget jeg at alle knollene var ødelagte, de hadde myglet og var helt uten spenst, så de måtte kastes alle sammen. 

Dersom noen har gode tips om georginer, tar jeg gjerne i mot, for jeg vil svært gjerne få dem til selv om jeg må begynne på nytt.



Disse bildene er tatt med mobilkamera, så det er ikke verdens beste kvalitet. Men siden vi er på påskeferie i høyfjellet har jeg ikke tilgang til de gode bildene, og vi får klare oss med disse.

Vinter i Madrid

I natt leste jeg ferdig Vinter i Madrid av C. J. Sansom. Dette er en flott bok jeg trygt anbefaler videre. Den ytre rammen er Spania generelt og Madrid spesielt under andre verdenskrig. Spania var nøytralt under krigen, men diktatoren Franco var under sterkt press både fra tyskerne og de allierte. Tyskerne håpet å få Spania med i krigen, mens de allierte ønsket at landet fortsatt var nøytralt.

Men det som nok preget Spania mest på denne tiden var Francos diktatoriske styre og etterdønningene av den fryktelige borkerkrigen som herjet landet på 30-tallet. Dette er en del av våre nære Europahistorie jeg hadde veldig godt av å få en oppfriskning av, og leseopplevelsen forsterkes kraftig når man kan tilegne seg mer kunnskap underveis. Forfatteren er historiker, og det er tydelig at han har god kunnskap om Spanias historie.

I det herjede Madrid møter vi tre engelskmenn, ambassadetolken Harry, forretningsmannen Sandy og hans kjæreste Barbara. Hun er tidligere sykepleier i Røde Kors, og sørger over sin tidligere kjæreste, Bernie. Han kjempet i de internasjonale styrkene under borgerkrigen og ble etterhvert meldt savnet, antatt drept. Det viser seg at de alle ar skjulte agendar av ymse slag, og ut fra dette vokser det flere intriger og hendelser som er svært spennende.

Vi følger særlig Harry og Barbara, og det er flotte menneskeportretter som tegnes. Ikke bare av dem, men av alle som deltar i historien. Selve historien er svært god og besnærende.

Leseopplevelsen er spesiell. Språket er godt, oversettelesen sitter bra og det er fin flyt i teksten. Likevel går det litt sakte å lese denne boken. Teksten pålegger leseren en litt rolig leserytme, men den kler boken, og det er bare å fortsette. For når man er halvveis i boken er det akkurat som man setter utfor en nedoverbakke med sykkel, og det går fort å lese den ferdig. Og når man er ferdig er man nesten litt lei seg.

Denne boken anbefaler jeg. Terningkast 5 på min skala.

Flotte nettsider!

I dag har jeg funnet så mange flotte nettsider og -butikker om blomster, hager og frø. Tusen takk, alle sammen!

Her er noen av sidene:

Twins hage
Aud på Dal
Tusenfryd
Randines hageblogg
Hageliv og hagedesign
Min verandahage
Claus Dalby - Mit haveliv
Marianns verden
Bo Grønt
Zimtrade - Botanisk verden
Primafrø
Hageselskapet

Dette er bare noe av det jeg fant. Har du tips om andre gode blogger, fine nettsteder eller bra -butikker, må du gjerne tipse meg.

God påske, alle sammen!