Før jeg sovner

Jeg leste ferdig Før jeg sovner av S J Watson for et par dager siden, og har måttet tenke litt på hva jeg synes om den. Det er en bok som byr på en egen form for spenning, og måten det hele er bygd opp på er utvilsomt dramaturgisk god. Men boken har et par svakheter også, men hvis jeg kommenterer dem her avslører jeg for mye av selve plottet... De som har lest eller skal lese, vil skjønne hva jeg mener. Det sentrale elementet i denne boken er at Christine, jeg-personen, har vært utsatt for en ulykke som har gitt henne en hodeskade. En hodeskade som gjør at hun har mistet hukommelsen, og det hun tilegner seg av minner i løpet av en dag, blir slettet når hun sovner. Hver morgen våkner hun og er like blank i forhold til hvem hun er, hvor hun er, hvem mannen som sover ved siden av henne i sengen er og så videre. Hun tror hun er i 20-årene når hun våkner, men når hun ser i speilet, ser hun en middelaldrende kvinne. Skremmende. Størst inntrykk gjorde denne boken når jeg samtidig leste i media om Mirakeljenta fra Rgjeringskvartalet. Hun satt 7 meter fra bomben da den gikk av, og overlevde. Men hukommelsen hennes er borte. Hun husker ikke noe fra 22.7, og mesteparten av 2011 er også borte. Da hun våknet fra koma, husket hun Fo eksempel heller ikke hva foreldrene het. Selv om det er visse ting ved selve plottet i Før jeg sovner som er litt drøyt, minnet boken meg likevel om at ofte er virkeligheten mer utrolig enn fiksjonen. Om jeg anbefaler boken? Jo, gjør da det hvis du liker psykologisk spenning. En bok den kan sammenlignes med? Terapien av Sebastian Fitzek.

Det jeg elsket

Jeg jobbet i bokhandel da Siri Hustvedts bok «Det jeg elsket» ble lansert i Norge. Da var sønnen min veldig liten, bare et par år, og jeg husker jeg tenkte at denne boken skal jeg lese en gang - bare ikke akkurat nå. Følte meg for hudløs ig fersk i morssrollen at jeg kunne lese en bok om å miste et barn.

«Det jeg elsket» har fulgt meg lenge som en bok jeg måtte bli modig nok til å lese. Nå, endelig har jeg gjort det. Det ble en sterk leseopplevelse. Siri Hustvedt skriver så vakkert. Men det ble også en overraskende leseopplevelse. Jeg var ikke klar over at den handlet om alt den gjorde i bokens andre del. Det var intenst å lese om den dyssosiale Mark, Bills sønn. Ekstra sterkt ble det siden boken ble lest den uken rettsaken mot ABB startet.

Jeg er veldig glad for at jeg leste boken, og jeg har gitt den rett videre til en veldig god venninne av meg. Vi har kunsthistorie i fagkretsen vår begge to, og hun er utdannet keramiker. Dermed er det mye i boken som gir lesingen et ekstra nivå.

Nå har jeg begynt på «Før du sovner». Har ikke kommet så langt enda, og er spent på om det er en bok jeg vil like eller ikke.

Neste års blomsterbed

Jeg er i gang med å planlegge neste års blomsterbed i hagen. Først og fremst skal jeg kjøpe flotte, fine bedkanter - slike du ser på bildet. De kommer til å passe perfekt i hagen vår og kle huset. Planen er da som følger:

Det skal bli orden på rosebeddet - det skal graves opp, kantes, rosene skal plantes tilbake etter at de har fått masse ny, deilig rosejord, og marikåpe skal settes ned som bunndekke, Jeg foretrekker marikåpe foran lavendel, da det er en riktigere plante for norske forhold. Lavendel er flott og vakker, men den er også litt fremmed hos oss. Synes jeg...

Så skal det anlegges og kantes nytt bed mellom to rhododendronbusker. Der har jeg et område foran bøkehekken på ca 2 x 0,5 meter som jeg vil gjøre noe med. Langt og smalt, men det kan bli veldig fint. Der skal det settes ned stauder, og jeg vil ha de gode gamle norske staudene. Men det er en utfordring at det er litt mye skygge der. Blodbøken vår troner med sin store krone og tar mye av lyset - og nok også mye av næringen.

Og så, nede ved gjerdet ved garasjen har jeg lyst til å anlegge et helt nytt bed. Der har jeg planer om å ha noe høyt og gjerne fargerikt. Kanskje stokkroser, kanskje riddersporer, kanskje keiserkroner. Nå har jeg en hel vinter til å bedrive planlegging, så vi for se... Men det skal bli noe klassisk, det må bli stauder, og det må bli noe sneglene ikke liker...

Og alt skal kantes med de fine bedkantene fra solfang.no.

Tips meg gjerne!

Bildet er lånt fra solfang.no sin nettside.

Nydelig!

Vi var i Arendal en tur i sommer, og mens vi vandret i den gamle delen av byen, fant jeg dette helt fantastiske inngangspartiet. Pasjonsblomsten var enormt stor og klatret i en flott bue over porten. Den bar en stor mengde knopper, så den blir nok bare vakrere og vakrere i tiden som kommer.

Klematisen den vokste sammen med, var også helt nydelig, og samspillet de to plantene i mellom var imponerende.

Jeg tipper at dette må være en av de mest fotograferte inngangspartiene i Arendal denne sommeren...

Vafler i hagen

Beklager lang bloggpause! Har i grunnen ingen plausible unskyldninger for skrivetørket - det bare ble slik...

I dag er siste feriedag, og vi nyter sol og sommer i hagen. Vaffeljern og -røre ble med ut, og vi stekte forløpende mens vi spiste. Deilig, deilig når vaflene er så rykende ferske!

Nå skal de siste soltimene av årets ferie nytes i fred og ro - ute i hagen, så klart!

Jordbærkake

Denne har vi kost oss med i dag. Dagen før dagen... Blir nok flere jordbærkaker før sommeren er over. Neste gang kanskje med selvplukkede blåbær på i tillegg? Mmmmmmm

Årets første...

... grillmiddag er tilberedt i hagen. Og årets første plenklipp er gjennomført. Yes, nå er vi i gang!